Skoler, klinikker, evangelister, bikuber og ei seilskute – dette er noen av stikkorda for Shalomprosjektet med kontor i Mahajanga, her hvor Oeyvin og jeg er naa.
Madagaskar er jo misjonsoeya med stor M. Likevel er det fortsatt store omraader langs kysten der folk har lite eller ingen kjennskap til evangeliet. Her er det mange tilhengere av den tradisjonelle forfedrekulten. I tillegg utgjoer muslimer en stor gruppe langs kysten av Madagaskar, og det drives offensiv muslimsk misjon her.
Shalom jobber baade paa oestkysten, og her langs nordvestkysten, og prosjektet har to maal: For det foerste vil man naa ut til disse omraadene med evangeliet. For det andre aa arbeide for fredelig sameksistens mellom kristne og muslimer, det vet vi jo dessverre at langt fra er noen selvfoelge her i verden. Takket vaere Shalombaaten, kan man ogsaa naa ut til helt avsidesliggende landsbyer uten noen veiforbindelse over land.
Det som gjoer prosjektet saa spennende, er at det er saa allsidig. For det foerste stoetter det opp evangelister som er kalt til tjeneste under virkelig enkle kaar ute i landsbyene. For det andre starter det skoler. Enkelte av de stoerste landsbyene har allerede statlige skoler, men disse er vanligvis veldig daarlige, eller ofte er det et skolebygg, men ingen laerer, fordi veldig faa utdanna folk takler aa bo saa oede. For eksempel er det en av landsbyene som har hatt offentlig grunnskole siden 1960tallet, men det har aldri noensinne vaert noen i den landsbyen som har bestaatt grunnskoleeksamenen. I fjor var det imidlertidig for foerste gang tre elever fra landsbyen som klarte det, alle tre fra kirka sin skole!
I tillegg drives helsearbeid og klinikker, jordbruksopplaering og opplaering i honningproduksjon, alt sammen arbeid som kommer godt med. Akkurat honing er jo kanskje ikke et primaerbehov, men grunnen til at det satses paa dette er at avskoging av regnskogen er et stort problem her. Folk ser ikke noen verdi i skogen, men heller at den bare er i veien, og derfor er regnskogen trua. Og 80% av plante- og dyrelivet her, finnes jo bare her, synd om det skal gaa tapt. Naar de faar honningbier, maa de ta vare paa skogen om det skal bli noe honning av det. Og saa er jo honing godt da.
Her paa Shalomkontoret trives vi, for alle de som jobber her er kjempekoselige! I tillegg til aa vaere kontor, drives det ogsaa litt diverse jordbruk, som inntektskilde til prosjektet, og som et utstillingsvindu for dyrking av forskjellige frukt og groennsaker. Selv om kirka snart skal drive prosjektet helt paa egenhaand, er det fortsatt en misjonaerfamilie her – prikken over ien for oss, for som alle misjonaerer er Guro og Per Oerjan veldig trivelige aa vaere sammen med. Og dermed blir det gjerne litt football, eller en finne-kameleoner-tur med vaar lille nye venn Elias naar vi har siesta eller fri ellers. Risikoen ved aa omgaaes misjonaerbarn er: Det kan fort bli overdose Lisa Boerud.
Back to where I came from
for 17 år siden
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar