God jul

"Bittelille julaften" la Øyvin og jeg ut på tur fra Tana i Taxi-Brousse (bushtaxi, en stor bil med litt for mange folk i)). Turen gikk først gjennom høyfjellsplatået, forbi majestetiske fjell på begge sider, men i motsetning til det vi er vant med er de her dekt av grønt. Vi kjørte også gjennom mange små landsbyer, der innbyggerne gjerne likesågodt tok i bruk halve veien til å tørke ris på. Asfalt kan brukes til så mangt. Etterhvert kom vi nedover mot kysten, og både klimaet og temperaturen endra seg. Vi kjørte gjennom strekninger med regnskog etterhvert som det blei både varmere og klammere (spesielt inne i bilen), og kjente nye lukter utenfra mens vi suste forbi i litt for høy fart.

Nå er vi altså på plass i Mahajanga, hvor vi skal jobbe i januar - men først feire jul! Vi har både bakt og hatt juleverksted, men det er likevel litt vanskelig å tro at det er jul, her hvor jeg sitter i tropevarmen på et av de varmeste stedene i Madagaskar. Utsikten mot et frodig tun og eksotiske palmer og frukttrær bygger heller ikke opp under tradisjonelle forestillinger om jula. Men satser på ei god jul likevel! Vi er sammen alle fire igjen, og skal dessuten feire sammen med en misjonærfamilie, så da blir det jo koselig.

Takker for kommentarer på bloggen, det gjør det artig å skrive - og dessuten er det alltid veldig koselig å høre fra dere der hjemme i Norge, eller rundt om ellers i verden.
Vil også takke for all forbønn, det er godt å ha med seg.


Ønsker alle ei velsigna julehøytid!

Uvant advent

Her nede gaar advent sin uvante gang... Nye opplevelser er hvert fall ikke mangelvare :)
Beklager at det har vaert lite nytt i det siste, desto mere annet paa programmet.

Til gjengjeld proever jeg naa aa komme ekstra sterkt tilbake, med bilder aa hvile oeynene paa, midt i eksamenslesing, for dem som driver med det, og julestress, for dem som driver med det.
Dagens avsloering: Oeyvin i forkle paa hushjelpskolen tirsdag!
Saa her er altsaa det vi har drevet med i det siste:


Vi gjoer det vi kan for aa skape litt julestemning her nede ogsaa. Og da hoerer pepperkaker (med nesten alle ingrediensene tilgjengelig) med!
Hushjelpspirene vaarte har ogsaa faatt laere det



Adventsmiddag. Her i landet der ingen har hoert om sjokoladekalender, har vi ordna oss med ei snor med drops fra taket i stedet, ganske kjekt synes naa jeg. Soelvgreia er adventsstaken vaar (vaar gassiske venn paa bildet lurte paa hvorfor vi hadde et alter paa kjoekkenet, men det har vi altsaa ikke)



Julebuss! (Og trafikkoe til jpb som vanlig, ti kilometer paa en og en halv til to timer...)



Det gikk jo ikke saa bra med de forritge kjaeledyra...
Vi fanga denne ikke langt fra der vi bor for et par uker siden, og syntes den saa rimelig kul ut. Derfor tenkte vi paa aa ha den boende som maskot paa kjoekkenet, men paa veien hjem fikk vi hoere at den var giftig, saa da lot vi den gaa.



Regntid betyr risplanting.



Fisker paa rismarkene.



Oeyvin i aksjon, i usedvanlig kledelig forkle (mitt var bare groent og hvitt). Her sammen med en av madammene som jobber paa skolen, og en aspirerende hushjelp lengst til hoeyre!



Matlaginga foregaar med utstyr som blir mindre og mindre uvant for hver gang! Dagens rett er en slags pannekake med banan i, som oppsto fordi jeg fikk ekstremt lyst paa bananmuffins. Saa er det ikke de helt store mulighetene til aa lage saant her, men dette er egentlig vel saa godt :)



Her er det noen som bor...



Og her er jeg i gang med ringleiking paa et senter med foreldreloese jenter utafor byen.



Dette er en del av den ene klassen jeg underviser engelsk for paa skolen kirka driver i nabolaget vaart (en skole av denn gode gamle sorten, med salmesang hver morgen).
Klassen maa kunne sies aa vaere ganske saa full... Og elevene blei helt ekstatiske ved synet av blits, saa dette blei det siste vi gjorde denne onsdagen.

Aarets julegavetips (og bursdagsgave til folk som skulle komme til aa ha det i juletida...) her nede fra til alle i der i nord, er aa ta en titt paa http://nms.no/

Advent i Afrika

Dette er min første søndag i advent:
Sover lenge siden søndag skal være hviledag, og karrer meg ikke opp av senga før litt over seks. Ris til frokost er litt nedtur, så derfra kan det vel bare bli bedre? Vel, det fortsetter bra, etter frokost tryller Øyvin og jeg fram en flott adventskalender av ei kurv, en pose drops og ei snor, og er skikkelig fornøyde over at vi har vært så gassiske, og lagd mye av lite.
Men så: På vei for å skifte til kirketøy, går jeg en nødvendig tur innom doen vår. Siden den fungerer ca. like godt som alt anna «moderne» her, må vi ofte romstere litt i cisterna bak for å få den til å slutte å spyle ned. Men inntil nå har jeg ikke klaget, siden vi er blant få her som er så heldige å ha vannklosett. Det som heretter skjedde, risikerer man imidlertid ikke om man greier seg med en mer tradisjonell variant: Jeg var så uheldig å romstere litt for hardt, og dermed løsna noe som ikke burde ha løsna. Resultatet blei det jeg før bare har sett på tegnefilm, typisk i situasjoner som når Donald er rørlegger. En skikkelig heftig vannstråle, som nådde helt til taket. Og der sto jeg, allerede klissblaut, og stadig mer bespylt av dovannstrålen. Jaja. Heldigvis fikk Øyvin tak i en som er litt mer hendig til å redde situasjonen, og vi kom oss i kirka, bare fem minutter mer for seine enn vi uansett hadde tenkt å være, det var selvsagt ikke begynt ennå. (Det eneste jeg forsto av gudstjenesten var hvorfor det var pynta med lilla, menmen.) Og på ettermiddagen klarte vi atpåtil å få til noe som kunne minne om en adventsstake, av en isboks, aluminiumsfolie, stearinsøl og de mørkeblåeste lysa vi har kunnet finne.

Ellers har jeg heldigvis gjort mer enn å ødelegge do siden sist, blant anna undervist om hygiene for en hushjelpskoleklasse som aldri hadde hørt om bakterier før, og forklart når og hvorfor man bør vaske hendene (så nå håper jeg mormor blir stolt). Har også lekt “fosaen kommer”.
Jentene er nå dratt til Mahajanga i nord-øst, der de skal jobbe i Shalom-prosjektet i desember. Det betyr at Øyvin og jeg er alene på jobb framover, men satser på at det skal gå bra, selv på hushjelptreningskolen!

Arbedeidet på døveskolen er kanskje noe av det kjekkeste jeg gjør her. Jeg var på forhånd nysjerrig på om døveskolen ville bety større eller mindre språkproblemer enn vanlig, men til nå er det gått relativt bra. Jeg har til og med lært litt tegnspråk, som i motsetning til gassisk faktisk er ganske logisk.

I det hele tatt driver den Lutherske kirka her et veldig godt døvearbeid, noe som også er nødvendig, siden døve, antageligvis som følge av forestillinger som henger igjen fra den gamle forfedredyrkelsen her, er en så godt som helt overhørt gruppe. Staten driver bare en døveskole, og den bare har 15 elever , mens kirka på sin side driver sju med over 500 elever tilsammen. Og siden døvearbeidet er starta av norske misjonærer, er døvealfabetet som brukes her, det samme som i Norge. Ganske spesielt å komme inn i et døveskoleklasserom på andre sida av verden, og se døvealfabetplakat med æ-ø-å inkludert, og med ”trykt i Bergen” på.

Jeg har først en time engelsk der, noe som er kjempekjekt. For det første er det bare åtte elever, og man merker hvor godt det er å ha tid til alle når man har hatt en klasse med åtte ganger så mange tidligere i uka. Og hvor ellers kan man vel finne elever som er kjempeengasjerte, men likevel aldri lager noe bråk?
Øyvin og jeg har også to timer gym med dem de eldste elevene der. Hverken gym, tropevarme, eller begge deler på en gang er vel det jeg liker best, men Øyvin er en sprek fyr, så da går det bra det også. I gymmen har kommunikasjonssvikt dessuten allerede resultert i at det er laga en ny stafettvariant, derfor synes jeg fortsatt språk er gøy, enten man forstår eller ikke!


Litt god gassisk logikk:
Pris for å bade i Antsirabe for tre uker sida: 6000 Ariary
Pris forrige helg: 4000 Ariary
Pris for 100 gram sjokolade: 4000 Ariary
Pris for 45 gram av samme type: 1000 Ariary
Språk:
Tay – bæsj
Kintana – stjerne
Tay-kintana – meteor

Og følg med på Madagaskarstoff i avisene franover, etter ministerbesøket forrige uke! Det er lett å få følelsen av at Afrika er et litt glemt kontinent, og at Madagaskar befinner seg utafor Afrika igjen (spesielt når vi ser plakater med f.eks. Nyhet: Coca Cola Light!!), men håper det kan bli litt bedre nå. Ellers er jo Misjonstidende et godt sted å se etter nytt herfra!