Dunkdunk for demokrati

"Han spiller paa en oese, en oese, en oese" er en kjent og kjaer sang.
Her i Madagaskar gjoer man ikke helt det - men nesten; helgas oppfording fra opposisjonen var: Paa mandag tar vi en storstreik. Moet opp i byen, og ta med et grytelokk, og ei skei til aa plinge paa det med. Naa har baade utnevnelse av ny regjering og overtakelse av ministerbygg slaatt feil, saa kanskje det var nettopp dette som skulle til for aa velte den sittende regjeringa?

Selv om opposisjonen altsaa blir stadig mere kreativ i sine demonstrasjonsformer, saa maa det nok mere enn grytelokk til for at den skal faa vind i seila igjen, og for aa velte den sittende regjeringa. For foerste gang siden krisa begynte fikk vi i dag endelig lov aa dra paa jobb naert byen, og noe storstreik merka vi ikke noe til. Folk jobba og gikk paa skolen som normalt, og trafikkorken var minst like tett som den pleier aa vaere.

Det var godt aa komme i arbeid igjen - selv om vi bor i et land i politisk krise, er det ikke mye vi merker til det. Her ute i rolige lille Sabotsy Namehana skjer det like lite som alltid... Og det tar ikke lang tid foer man rett og slett kobler av fra aa tenke at det er krise, og alt gaar tilbake til normalt. Paa tross av at brutte forhandlinger stadig gir avisene noe aa skrive om, er alle vi treffer troette og leie av dette naa, saa man prover aa tenke seg at alt er som foer, og lever deretter.

Ellers har vi faatt vaere med paa Misjonaermoetet i Antsirabe. Det var veldig kjekt, med spennende temaer som blei tatt opp og masse soete misjonaerbarn. Og aa vaere sammen med misjonaerene er alltid baade laererikt og ikke minst kjempekoselig! Det er godt at hverdagen er tilbake i normalt gjenge igjen - uansett hva opposisjonen vil ha det til. Saa haaper og ber vi for at man skal klare aa komme fram til en levelig forhandlingsloesning snart.