Brødmangel i Afrika

Det første jeg måtte lære meg her i Madagaskar, blei av alle ting å bake brød. Norsk melk, ost, sjokolade…vel og bra, men å kunne gå på butikken og kjøpe noe mer mettende enn loff er nok det jeg savner mest etter en måned her. Så da er det bare en ting å gjøre: Dra langt av gårde til Jumbo (vazaha-supermarked med relativt høy konsentrasjon av hvitinger) for å finne så grovt mel som mulig. Fordelen er at jeg iallefall blir god til å bake på denne måten, det er jo også noe å ta med seg hjem igjen!

Brødbehovet vårt avlsører vel at vi ikke er helt kulturelt tilpassa ennå - strengt tatt burde vi vel gjort som ekte gassere og spist ris tre ganger dagen. Vi får ta det litt etter litt tror jeg; hjemmebakt brød er jo godt, overalt i verden!

For øvrig har vi den siste uka fått smake på en anna gassisk spesialitet: Svidd ris-vann, rano’apango. Når de koker ris her, blir alltid en del svidd igjen i gryta, så man heller vann oppi med den svidde risen, koker det, og drikker det. Visstnok veldig sunt, med masse saltstoffer - sånn sett veldig bra i et land der brødmangel (mer alvorlig enn den vi plages av), lite mat og feilernæring er et problem. Smaken må være tilvenningssak, tror jeg, men det er faktisk bedre enn det så og hørtes ut som.

Ellers går det meste av tida vår med til språklæring, og litt timer om tradisjonell gassisk kultur. Gassisk er fortsatt et veldig annerledes og ganske så rart språk, men jeg trives godt med å lære. Vi har ei uke med kurs igjen, noe som kommer godt med. Og om bare ei uke nå skal vi altså i gang med arbeidsoppgavene våre her nede, noe som blir veldig spennende!



Rykter har etterhvert nådd oss om finanskrise og krakk i “den moderne delen av verden”, krone som stuper, og at Island plutselig trenger “u-hjelp“? I slike tider; hva skal jeg si - Africa’s the place to be!