Jens any Hald

Nå som vi er godt i gang med undervisninga og forberedelsene her på Hald, tenke jeg jeg skulle rapportere litt fra hverdagen her.

Det meste dreier seg selvsagt om forberedelser til uteoppholdet vårt. Ni til fire har vi undervisining relevant for uteoppholdet vårt. Bibelrelaterte timer, timer om bistand og misjonsarbeid, landsstudier, og mye kulturforståelse og interkulturell kommunikasjon. På kveldstid har vi stort sett fri, noe som nesten er like lærerikt som undervisnigstida på en internasjonal skole som Hald. For de utenlandske elevene som går her, og som skal være her i Norge hele året, er kanskje en av de både viktigste og vanskeligste læringsprosjektene av naturlige grunner henvist til fritida - jeg tenker da på å lære seg å like brød...


Noe av det artigste med å gå på en internasjonal skole med så mange ulike kulturer representert, er at man stadig vekk får noen små ahaopplevelser. Denne uka lærte jeg for eksempel at stearinlys i kirka ikke er noen selvfølge for alle elevene her - noen steder er det helt uhørt. Dette virket jo helt utrolig for meg - hva er galt med stearinlys? Men altså; i Nepal er det assosiert med hinduisme, og for kristne altså med avgudsdyrkelse, og lutheranerne i Brasil bruker ikke stearinlys, for å markere at de ikke er katolikker. I tillegg er det gøy å se hvordan våre norske vaner forstås og misforstås - jeg skjønner mer og mer hvordan jeg selv kommer til å være og ha det de kommende seks månedene... For ingenting er jo egentlig opplagt.

Fredag og lørdag hadde vi besøk fra Ingrid K. og andre som gikk her i fjor, og som fortalte om deres uteopphold. Det var veldig hyggelig, fint å se bilder og få svart på spørsmål - men plutselig kom avreise veldig mye nærmere. Ser fram til det og tror det blir utrolig lærerikt og spennende, og en stor utfordring. Spesielt å leve i en så kompleks kultur som det jeg har inntrykk av at den gassiske er, med mange intrikate regler for hva som er lov og ikke. Men nikk og smil, så går det vel bra. En annen utfordring jeg prøver å iallefall være litt mentalt forberedt på, er å skulle leve så tett innpå så mye fattigdom - hele 93% av bybefolkninga i Madagaskar bor i slum... Så det er ikke bare jungel og lemurer.

Ellers så er jeg ikke så veldig godt i gang med gassisklæringa ennå, men jeg har tenkt å stramme meg opp til uka. I dag har jeg lært å si Jens i jungelen - Jens any anaty ala. Og i tillegg kan jeg si "myggen stikker meg" (manaiktra ahy ny moka). Den får jeg sikkert bruk for...

Og så dét iallefall skal være sagt, før jeg runder av: Jeg har det veldig bra, og trives godt, og synes absolutt vi er en artig gjeng her på Hald i år!